Spring menu over og gå til indholdVend tilbage til forsidenGå til vores guide for tilgængelighed
Næste indlæg: Forrige indlæg:

Bibelen på slap line - en interviewanmeldelse, del 1

Hvordan kan den kritiske bibelforskning sameksistere med kirkens forkyndelse af Jesus som verdens frelser? Ny norsk bog undersøger det vanskelige spørgsmål.

Bibelen på slap line - en interviewanmeldelse, del 1

Af admin. leder af CTIP, Michael Agerbo Mørch

Jeg er faldet over en vældig interessant bog, skrevet af den norske teolog Raymond Lillevik. Bogens emne er, hvordan det er muligt at forbinde moderne bibelforskning, der ofte er meget kritisk overfor Bibelens oprindelse og sammensætning, med en kirkelig forkyndelse, der ønsker at pege på Jesus som verdens frelser.

I stedet for at give en traditionel anmeldelse bad jeg Lillevik om at svare på ti spørgsmål, som både introducerer bogen og projektet og kommenterer nogle af de væsentlige dele af indholdet. Jeg har valgt at dele svarene i to blogposter, så tekstmængde bliver fordøjelig.

Bogen koster 300 norske kroner og kan købes fra forlagets hjemmeside: https://efremforlag.no/collections/nyeste-boker/products/bibelen-pa-slakk-line

10 spørgsmål:

Jeg vil gerne starte med at lykønske dig med en meget flot og tankeudfordrende bog!

1. Hvad drev dig til at skrive bogen?

Takk skal du ha. Vel, det korte og litt arrogante svaret er at jeg i mange år hadde forsøkt å finne en bok om forholdet Bibel og forskning uten å finne akkurat den jeg ville ha, så da måtte jeg prøve selv …  Et sannere svar er at å diskutere Bibelen i møte med forskning og moderne tid i praksis får så mange ”diskusjonstråder,” eller overlappende undertema, at oversikten blir litt borte. Jeg fikk følelsen av å åpne et klesskap, og hvor alle klærne ramlet ut over meg i et eneste kaos. Jeg hadde behov for å få meg et skap med kommoder om du vil. Håpet var at det med en slags koordinering eller felles plattform ville bli lettere å bruke alt dette i undervisning og kanskje også sjelesorg.

Bogen er meget ambitiøs, fordi den rummer indsigter fra flere forskellige forskningsfelter.

2. Hvordan greb du det arbejde an?

Jeg brukte perspektivene til Johann Georg Hamann (1730-1788) og professor Egil Wyller (1925-). Jeg kom borti begge i forbindelse med den norske presten, salmedikteren og eksilbiskopen Børre Knudsen (1937-2014, https://snl.no/B%C3%B8rre_Knudsen ). Han sammenlignet flere ganger Bibelens tilblivelse med tempelet i Jerusalem: Som tempelet var menneskelig og guddommelig på samme tid, var også Bibelen det. Det interessant var, at han ikke lot dette føre til en nedtoning av Bibelens integritet. Etterhvert så jeg, hvordan han var inspirert av Hamann. Filosofen Wyller var på sin side en av de få i den norske intelektuelle eliten som åpent sympatiserte med Knudsen i hans abortkamp. Wyllers karriere er preget av den kristne henologien, som blant annet reflekterer over forholdet mellom hans menneskelige og guddommelige natur.

Jeg har prøvd å lage et ”kommodeskap” ut av dette.

3. Hvem henvender bogen sig til?

Noe av det første jeg måtte avklare var om jeg skulle skrive en enkel bok for folk flest, eller en mer grundig fagbok. Min faglige kosulent, professor Knut Alfsvåg, anbefalte meg for det siste. På den måten var det ikke like lett å anklage meg for å være overfladisk. Så kunne jeg eventuelt skrive en lettere versjon etterpå. Målgruppen ble dermed folk som hadde studert nok teologi eller lignede til at de skjønte de fleste problemstillingene. I praksis betyr jo det studenter og fagfolk i kristendom, teologi og religion, men også mennesker med kjennskap til historie og filosofi.

4. Bogens undertitel er et spørgsmål: Er et balanceret samspil mellem bibelforskning og kirkens forkyndelse fortsat mulig – hvad er dit svar på det?

Ja, hvis det er en balanse. Like viktig er behovet for samtalen mellom dem. Bibelforskningen og teologien kan bli gudløs, og forkynnelsen kan miste kontakten med virkeligheten, hvis ikke de får henge sammen. Men det er bare mulig hvis man opererer med at Bibelen har to naturer, og lar den være 100% menneskelig og 100% guddommelig samtidig. Hvordan dette lar seg gjøre prøver jeg å gi svar på i siste del av boken.

5. Hvad er den største udfordring fra forskningen til kirkens forkyndelse?

Det er egentlig to utfordringer, slik jeg ser det. For det første er det jo funn som bekrefter eller støtter det boken kaller ”snøballteorien.” Den sier at spesielt GT ble til ved at tekstene fikk lagt på lag med lag. Dette kolliderer ihvertfall tilsynelatende med hvordan NT og andre jødiske kilder skiller mellom menneskeord og Guds ord, selv om jeg vet at en del forskere mener at dette skillet er en anakronisme. I NT er dette skillet nemlig viktig, og mye av dagens debatt mellom tradisjonell og progressiv teologi handler om dette skillet.

For det andre har vi de moderne og postmoderne virkelighetsforståelsene. Selv om det finnes en objektiv virkelighet og objektive funn, så finnes det neppe en objektiv forskning. Det meste skal tolkes, og dette skjer innenfor en virkelighetsforståelse. Forskning kan derfor ikke skilles helt fra virkelighetsforståelser. Samtidig kan de to ikke identifiseres, slik postmoderne tenkning gjerne gjør.

(fortsættes i næste blogindlæg)