Af admin. leder af CTIP, Michael Agerbo Mørch
Jeg er faldet over en vældig interessant bog, skrevet af den norske teolog Raymond Lillevik. Bogens emne er, hvordan det er muligt at forbinde moderne bibelforskning, der ofte er meget kritisk overfor Bibelens oprindelse og sammensætning, med en kirkelig forkyndelse, der ønsker at pege på Jesus som verdens frelser.
I stedet for at give en traditionel anmeldelse bad jeg Lillevik om at svare på ti spørgsmål, som både introducerer bogen og projektet og kommenterer nogle af de væsentlige dele af indholdet. Jeg har valgt at dele svarene i to blogposter, så tekstmængde bliver fordøjelig. Dette er anden del af interviewet. Læs del 1 her
Bogen koster 300 norske kroner og kan købes fra forlagets hjemmeside:
I bogen stiller du spørgsmålet: ”Er det slik at det vi vet om Bibelen, virkelig tilsier at den er en jordisk autoritet vi kan forhandle med?”
6. Hvad blev dit svar efter endt arbejde?
”Nei.” Vi er ikke i en posisjon hvor vi kan forhandle med Bibelen. Noe annet er at at den Jesustroende er et Guds barn, med alle muligheter til å klage og stille spørsmål når det er noe ved Guds handlinger som frustrerer oss. I denne sammenhengen er jeg dypt takknemlig for Leif Andersens ”Gud, hvorfor sover du?”
Et eksempel på en kompleks udfordring i bogen: ”Det er all grunn til å være kritiske til bibelkritikken av vitenskapsteoretiske grunner, men for å svekke klimaet preget af sannhetsrelativisme og fake news bør man også forholde seg til forskningen som foreligger.” (s. 81).
7. Hvordan gøres det i praksis?
Det kan jeg ikke svare utfyllende på, men Bibelens menneskelige side betyr jo at det vil være ting som forskningen kan finne ut av med rimelig sikkerhet. Men siden forskning er en menneskelig aktivitet, er den også dømt til å kunne ta feil. Eller for å sitere Dumbledore om det å nøste opp fortiden: ”Fra nå av vil vi sammen forlate faktas faste fundament, våge oss ut i minnets mørke myrer og inn i de forskrekkeligste floker av formodninger. Kort sagt, Harry, fra nå av kan jeg ta like formidabelt feil som Humpertus Raap, som trodde tida var moden til å finne opp en heksekjel av ost.’
‘Men de tror De har rett?,’ sa Harry.
‘Visst tror jeg det, men som jeg allerede har bevist for deg, tar jeg feil iblant, jeg som folk flest. Faktisk, om du tilgir at jeg sier det, ettersom jeg er noe flinkere enn folk flest, har mine feil en tendens til å være tilsvarende større.’»[1]
Begrebet ”henologi” er vigtigt i bogen (s. 243).
8. Kan du forklare begrebet “henologi” for lægfolk?
Vel, med fare for å overforenkle: I praksis betyr det at verden og virkeligheten henger sammen, selv når ting virker motsetningsfylt. Motsetninger sammenfaller av og til. I ytterste fall utfordrer dette prinsippet om selvmotsigelse (kontradiksjon), ihvertfall når vi prøver å forstå enheten som ligger bak universet. Altså Gud for den troende, eller ”Det Ene” (gresk ”hen”), for en ikkekristen som Platon. Poenget er å ta inn over seg, at man ikke skjønner alt, men uten å bli likegyldig til sannhet og virkelighet. Virkeligheten finnes og kan forstås, men akkurat som at et vått såpestykke glipper ut av hånda når man klemmer hardt, vil virkeligheten rømme unna når vi prøver for hardt.
9. Hvordan sikrer du sig, at du ikke hænger hele din teologi op på et filosofisk begreb (henologi), som langt fra alle omfavner?
Jeg har prøvd å gjøre det motsatte, altså å la teologien om Jesus forklare Bibelen. Det jeg har prøvd å henge min teologi opp etter, er bibelsteder som 1 Kor 1,18 etc, om korset og åpenbaringen som noe delvis uforståelig og anstøtelig. Jeg opplever at mange troende både før og nå i praksis tenker slik jeg gjør om Bibelen, men uten å gjøre det systematisk. Tilfeldigvis (?) ble læren om Jesus tidlig diskutert med henologiske og platonske begreper, men det endte jo den gang opp med like mye konflikt som harmoni mellom kristen tanke og ikkekristne platonister. De fleste platonister ble jo ikke kristne som Origenes og Augustin. Ifølge Wyller er det dessuten slik at henologi omfavner ”lukkede”, realistiske og logiske virkelighetsforståelser som for eksempel hos Aristoteles, men disse vil på sin side avvise henologi, som ”euthanasi for tanken”, som filosofen Arne Næss sa det. Høres jo nesten litt paulinsk ut det …
10. Kan du forklare, hvordan du mener, at kristologi og bibelsyn uundgåeligt hænger sammen?
Altså, det er jo vanlig å si at det er Jesus som er grunnen til at Det nye testamentet ble til, og dette baserer seg igjen på Det gamle testamentet. Vil man bli kjent med Jesus så gir han oss begge testamentene til dette formålet. Og, det er flinkere folk enn jeg som har minnet på om at hvis Jesus lever, så er Gud i stand til å beskytte overleveringen om ham. Med Jesus som oppstått blir Bibelen enormt viktig. Det jeg i tillegglegger vekt på, er at Jesus er Guds åpenbaring, som både Bibel og forkynnelse formidler. Da blir ikke Bibelen bare en dokumentasjon på Guds handlinger, men den er Guds handling selv. Da er det ikke så rart at slik Jesus oppfører seg, så følger Bibelen det samme mønsteret.
[1] J. K. Rowling, Harry Potter og halvblodsprinsen (Oslo: N. W. Damm & Søn, 2005), 185-186.
